Tradisjonelt har hjemmetjenesten vært organisert rundt faste rutiner, med nattlige tilsyn til bestemte tidspunkt, planlagte runder uavhengig av situasjon, og lik oppfølging uavhengig av risiko. Dette er i ferd med å endre seg. I dag ser vi at helse- og omsorgstjenestene i økende grad:
Dette markerer et tydelig skifte i hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester organiseres og leveres; fra kalenderstyrt oppfølging til behovsstyrt og kontinuerlig vurdering. Digitalt tilsyn er et konkret virkemiddel for å realisere denne endringen i praksis.
Vi ser et tydelig skifte i hvordan helse- og omsorgstjenester leveres;
Geir Wolden, Country Manager
fra kalenderstyrt oppfølging til behovsstyrt og kontinuerlig vurdering.
Når oppfølgingen blir hendelsesbasert, endrer man også hvordan ressursene brukes. I stedet for «Vi må innom alle tjenestemottakere hver natt», blir fokuset «Vi følger opp der det faktisk er behov». Dette kan gi bedre prioritering av helsepersonell, mindre unødvendig kjøring og mer tid til brukere med sammensatte behov.
Kommuner som lykkes med digitalt tilsyn, gjør derfor gjerne følgende:
På denne måten kan digitalt tilsyn være et verktøy for å bygge mer robuste omsorgstjenester, hvor velferdsteknologi og nye arbeidsformer er en nødvendighet som følge av demografi og kapasitetsutfordringer.
Ifølge Helsedirektoratets årsrapport (2024), bidrar økt bruk av digitale løsninger til bedre ressursutnyttelse og mer målrettet tjenesteyting.
Selv om teknologien er tilgjengelig, kan noen kommuner likevel oppleve at gevinstene uteblir. En gjennomgående årsak kan være at man digitaliserer eksisterende rutiner, uten å endre tjenestemodellen. Eksempelvis gjennom at digitalt tilsyn innføres, samtidig som faste tilsynsrunder beholdes. Resultatet blir dermed dobbeltarbeid, med begrenset gevinst.
Nyere nasjonale analyser, blant annet fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, peker på at gevinster først realiseres når:
Digitalt tilsyn kan således ikke regnes som et verktøy alene – det er en endring i hvordan tjenestene leveres.
Digitalt tilsyn skaper størst verdi når det inngår i større, sammenhengende løsninger – der teknologi, responshåndtering og oppfølging ses i sammenheng. Plattformer som Hepro Respons er utviklet med nettopp dette som utgangspunkt: å samle varsling, responshåndtering og administrasjon i én løsning. Hepro Respons er en digital arbeidsflate som samler all informasjon og gjør det mulig å dele data og oppgaver uavhengig av om man bruker mobil, nettbrett eller PC.
Når digitalt tilsyn inngår i en slik helhet, styrkes samspillet mellom sensorer, varsling og journalsystemer. Det gir helsepersonell bedre oversikt og beslutningsgrunnlag, og gjør det mulig å prioritere mer presist – basert på situasjon og risiko fremfor faste rutiner.
Mange kommuner opplever imidlertid at den største utfordringen ikke er å anskaffe teknologien, men å etablere kapasitet til å håndtere varsler og følge opp hendelser i praksis. Derfor ser vi også en økende interesse for modeller der digitalt tilsyn leveres som en tjeneste, hvor deler av responshåndteringen ivaretas eksternt.
En slik tjenestebasert levering av digitalt tilsyn, innebærer at overvåking og håndtering av hendelser utføres av et eksternt fagmiljø, mens kommunen selv prioriterer innsatsen der fysisk oppfølging faktisk er nødvendig. Dette kan bidra til raskere implementering, jevnere kvalitet i oppfølgingen og bedre utnyttelse av egne ressurser.
For kommuner som ønsker å ta i bruk digitalt tilsyn uten å bygge opp full kapasitet internt fra start, kan dette være et viktig supplement – og et konkret steg mot en mer bærekraftig og behovsstyrt tjenestemodell.
Les flere saker under eller kontakt oss!
Kilder:
• Helsedirektoratets årsrapport 2024
• Helsepersonellundersøkelsen 2024 (publisert 2025)
• KS: «Veikart for tjenesteinnovasjon»
• KS – veiledere for bærekraftige helse- og omsorgstjenester
