Hva er CP

Cerebral Parese (CP) er en funksjonshemming som rammer ca 120- 150 barn i Norge hvert år. Men hva betyr det egentlig å ha CP?

Skrevet av: Kine Huseby Michelsen, fysioterapeut

Hva er CP?

Cerebral Parese (CP) er en funksjonshemming som rammer bevegelse og motorikk (samspillet mellom nerve og muskel) hos spebarn og barn. Det er forårsaket av en skade på hjernen før fødsel, under fødsel eller i løpet av de 2 første leveårene.

Årsaken til skaden er uviss, men man vet at for tidlig fødte er en risikofaktor. Ettersom hjernen kontrollerer spenningen i muskulaturen vår og forteller musklene hvordan de skal bevege seg, vil en slik skade hindre musklene i å fungere på best mulig måte. Uten de riktige signalene fra hjernen har derfor barn med CP vanskelig for å lære seg grunnleggende motorikk, som det å krabbe, sitte og gå. Selv om skaden ofte skjer rundt fødsel, oppdages symptomene gjerne senere da man merker at barnet ikke henger med den naturlige motoriske utviklingen. Ulike deler av hjernen påvirker kroppen og de forskjellige musklene på ulike måter, og hvor mye av barnets motoriske utvikling som bli påvirket avhenger av størrelse og lokasjon. Det er derfor store forskjeller på hvor alvorlig skaden er, hvilke muskler som blir rammet, og i hvor stor grad det påvirker barnet.

Ulike typer av CP

Det fins 3 ulike typer av CP basert på hvor skaden er lokalisert i hjernen. Dersom man har Spastisk CP påvirkes enten hele kroppen, halve siden av kroppen eller bare bena (Kvadriplegi, Hemiplegi og Diplegi).

Spastisk Cerebral Parese

Spastisk Cerebral Parese er den mest vanlige typen, og omfatter 70-80% av alle barn med CP. Denne typen innebærer at musklene blir stramme og harde, hemmer bevegelighet og har unormal refleks som gjør at barnet får ufrivillige bevegelser.

Kvadriplegi

Hvis man har Kvadriplegi CP har man nedsatt funksjon i begge armer og ben, til og med musklene i ansiktet kan ha nedsatt funksjon, noe som gjør det vanskelig å snakke og spise. Barn med en alvorlig grad av Kvadriplegi har utfordringer med de fleste dagligdagse gjøremål.

Hemiplegi

I Hemiplegi CP er det kun halve siden av kroppen som har nedsatt funksjon. Vanligvis blir da armen påvirket mest. Med denne type CP vil man ha mulighet til å kompensere med den funksjons friske siden sin, og man lærer i ca samme tempo som andre barn. Det er først når barnet begynner å gå, at barnet får utfordringer med svakhet, dårlig koordinasjon og spasmer i benet.

Diplegi

Diplegi betyr at det er bena som er påvirket av CP. Foreldre merker som regel ingen ting før barnet er rundt 7-9 mnd og da får utfordringer med å sitte. Det er fordi barn med Diplegi CP, ofte utviklinger koordinasjon og balanse for å sitte selvstendig senere enn andre spebarn. Etter hvert gjør spasmene det utfordrende å gå, og barna blir ofte gående på tå med lårene rotert inn og knærne sammenklemt. Ut ifra alvorlighetsgrad varierer det om barnet klarer å gå selvstendig med rullator, uten eller har behov for rullestol.

Les mer om Runner- Sparke/gå sykkelen som blir brukt til forflytning

Dyskinetisk Cerebral parese

Dyskinetisk Cerebral Parese viser seg ved at det er stor variasjon i muskelspenningene og mye ufrivillige bevegelser. Denne typen er mindre vanlig og omfatter ca 7- 15 %.

Ataktisk

Ataktisk Cerebral Parese er når skaden er lokalisert i lillehjernen som blant annet styrer koordinasjon og balanse. Når skaden er lokalisert her vil ofte bevegelsene være voldsomme eller ustø, og koordinasjonen og balansen vil være redusert. Ca 4- 5 % av barn med CP får denne typen.

Tilleggsproblemer ved CP

Hjerneskaden til barnet kan også påvirke andre deler av hjernen som kan føre til nedsatt taleevne, hørsels og synstap, epileptiske anfall og utviklingshemning. Selv om man har CP betyr det ikke nødvendigvis at man har tilleggsvansker, noe mange mistolker. Dette skyldes uvitenhet og kanskje at flere med CP har utfordringer med å kommunisere, ikke at de ikke forstår.

Les mer: Grader av CP

Tidlige symptomer på CP

Cerebral Parese er en veldig omfattende funksjonshemming, og diagnostiseringen er ikke alltid en lett prosess for spesialistene, verken før eller etter 1 års alderen. Det kan være utfordrende å sette diagnosen ettersom at det er så store forskjeller fra barn til barn. Noen barn med CP har nedsatt funksjon i hele kroppen, mens andre kun i en hånd ( Les mer om de ulike gradene av CP her). Et viktig fellestrekk for diagnosen er uansett at hjerneskaden ikke er progressiv, men holder seg statisk igjennom livet. Selv om det er enklere å avgjøre om barnet har CP etter 1 år, fins det allikevel noen tegn og symptomer som kan oppdages før:

• Senere motorisk utvikling enn andre spedbarn (ikke glem at noen spedbarn er tregere enn andre, det trenger derfor ikke bety at barnet har CP).
• Redusert muskeltone. Barnet vil kjennes slapt ved løfting.
• Vanskelig for å kontrollere hode. Blant annet holde det oppe i mageliggende, sittende.
• Suge og svelge vansker.
• Anspent i muskulatur.
• Bruker helst den ene siden av kroppen.
• Kan få ufrivillige bevegelser.
• Bevegelsene mellom hø og ve side av kroppen kan være ulike.
• Lite oppmerksom på sanseinntrykk
• Uvanlig kropps posisjon

Senere symptomer på CP

Barns motoriske utvikling det første året går i et enormt tempo. Fra å være helt hjelpeløs lærer spedbarn seg til å holde hodet oppe, strekke seg, sparke, rulle, krabbe, sitte, stå og til slutt gå. Selv om det er stor variasjon i gradene av CP, er utviklingen i samme rekkefølge, men i et tregere tempo. Barn er forskjellig og noen er tregere enn andre i utviklingen generelt, men etter et års tid, vil man både observere om barnet er en del tregere, samt har ulike symptomer av understående. Det kan derfor være lettere å sette diagnosen etter et år.

CP symptomer – Fysiske tegn

• Ubalanse i muskeltonus- det kan innebære både spasmer (muskelsammentrekninger), hyperton (stram) muskulatur eller hypoton (slapp og myk)
• Ufrivillige bevegelser
• Svak muskulatur
• Unormale bevegelsesmønstre. Når vi beveger oss er det fordi musklene samarbeider om bevegelsen. Dersom musklene ikke klarer å samarbeide kan bevegelsene bli litt annerledes. For eksempel kan dette skje: Et barn med CP skal strekke seg etter noe, armen går opp, men istedenfor å strekke seg ut, trekkes armen inn
• Vanskeligheter med motorikk som er samspillet mellom nerve og muskel, og koordinasjon
• Muskelsvakhet

CP symptomer- Motoriske tegn

• Utfordringer med grovmotorikk (en betegnelse på bevegelsene i våre store muskelgrupper som skuldre, armer, torsoen, hofter eller ben). Utfordrende aktiviteter vil derfor være: Sitte, krabbe, gå og løpe
• Utfordringer med finmotorikk (en betegnelse på bevegelsene i våre små muskelgrupper som hendene og ansiktet). Her kan utfordringer være blant annet: prate, skrive og tegne
• Unormal bearbeiding av sanseinntrykk. Det vil si at man enten er oversensitiv eller undersensitiv til all sanseinformasjon Oversensitivitet kan for eksempel være at det å ta på noe eller bli tatt på, kan føles ubehagelig, noe barna da prøver å unngå
• Undersensitivitet er det motsatte
• Øye- hånd koordinasjon. Samspillet mellom synet og styring av håndens bevegelse
• Innlæringsvansker

Utredning av CP

Utredningen av CP baseres på ulike kliniske funn og ofte brukes MR (magnetisk resonanstomografi) for å kartlegge lokasjon og omfanget av skaden. Dette gjøres helst etter at barnet er 18 mnd. I tillegg benytter man seg av 3 standardiserte klassifiseringssystem for å utrede alvorlighetsgraden; et for grov motorisk funksjon (GMFCS), et for håndfunksjon (MACS), og et for kommunikasjonsevnen (CFCS). Disse blir i dag brukt som en del av diagnosen.

Hvordan behandle CP?

Det er ikke mulig å kurere CP, men med trening, fysioterapi og ergoterapi kan man forbedre funksjon, samt lindre smerter. Det fins også medikamentell behandling som blant annet Botox for å redusere spasmene, og i noen tilfeller benytter man seg av operativ behandling. Mange benytter seg også av ulike NAV hjelpemidler slik at de får en bedre og enklere hverdag.

Les også om hva som er lurt å tenke på når man velger rullestol til barn