En skjebnesvanger junidag i 2017 skjedde dessverre det statistikken viser som har skjedd med altfor mange mennesker. Jan Erik (60) falt ned trappa hjemme og fikk delvis brudd i ryggmargen. De første månedene etter ulykken gikk han fra å være frisk og rask, til å være lam i hele kroppen.
Etter et lengre opphold på rehabiliteringssenter og tre måneders opptrening, klarte han å starte å trene i trappa igjen. Var ikke like enkelt som tidligere. Jan Erik følte han måtte holde seg godt fast i gelenderet fordi han var redd for å falle igjen. Balansen er ikke den en gang var, siden deler av skadene i nakken og ryggmargen vil aldri bli helt bra.
Under oppholdet på Nevro-avdelingen på St. Olav Hospital i Trondheim, tipset en av ergoterapeutene som hjalp han i rehabiliteringsfasen om AssiStep. Som mange andre ønsket ikke Jjan Erik å måtte endre på hele hjemmet sitt for å kunne fortsette å bo der. Fra stuevinduet har de en flott utsikt over innsjøen Botn, hvor han i alle år har pleid å dra ut for å fiske.
Det er bedre med litt ekstra sikkerhet enn for lite når man vet skadene jeg fikk fra forrige fall jeg hadde.
Jan Erik (60)
Prosessen med å få AssiStep var relativt rett frem. Han pratet med sin ergoterapeut i hjemkommunen og, sammen søkte de om å få AssiStep montert kostnadsfritt via Hjelpemiddelsentralen. På grunn av Jan Erik har varig behov for hjelpemiddel i mer enn 2 år, ble søknaden hans godkjent, og kort tid etter ble AssiStep montert i hjemmet.
«Med AssiStep forventet jeg å kunne fortsette å bruke trappa uten å være redd for å falle. Det er bedre med litt ekstra sikkerhet enn for lite når man vet skadene jeg fikk fra forrige fall jeg hadde.»
Jan Erik forteller at han fortsatt er ustødig og snublete. Fysioterapeuten pusher han til å gå uten å holde seg fast i noe – for å pushe han til å bli bedre og få mer kontroll over kroppen.
«Vi vurderte ikke trappeheis som aktuelt for oss. Etter 3-4 måneder med rehabilitering kunne jeg allerede holde meg fast med begge hendene i rekkverket og kunne gå opp og ned på trappa. Da AssiStep kom i hus ble det plutselig mer funksjonelt.»
«Jeg måtte ikke lenger gå sidelengs, kunne ta med meg ting opp og ned, og jeg hadde en fysisk sikring i tilfelle jeg skulle falle igjen. Det å gå opp og ned i trappa er veldig bra for kroppen min, nå kan jeg på en trygg måte gjøre det.»
Jan Erik beskriver opptrening etter ulykken ikke som en sprint, men som en maraton. For å få en fremgang må man presse seg selv og trene riktig. Jan Erik satser nå på å være i 80%-stilling i lærerjobben sin, ca. 1 år etter ulykken.
