NETTBUTIKK
Annette og hennes ektemann Christer bor på landet, på øya hvor de møttes om sommeren i sin ungdom, og i huset som var hans foreldres sommerhus. Nå har Annette fått en nevrologisk lidelse, som betyr at hele livet er snudd på hodet for dem begge. Blant de viktigste verktøyene er en Gripo ved siden av sengen.

Jeg har ikke tenkt mye, men tar hver dag som den kommer. Sykdommen er her, og jeg må leve i nuet. Jeg er ikke redd!

Anette

Vanskelig å diagnosere

Problemene begynte for nesten tre år siden med en tå som ikke virket som den skulle. Annette snublet ofte og ble raskt verre. Hun husker med gru den gangen hun skulle gå inn i en butikk, benet låste seg, og hun falt bakover i en dam.

– Jeg har vært på mange undersøkelser. Nå har jeg en fantastisk lege ved Karolinska nevrosenteret og for halvannet år siden fikk jeg endelig min diagnose, sier hun.

Akkurat nå kan Annette stå oppreist med hjelp av støtte, men klarer ikke å gå. Hun kan ikke bruke sin høyre arm og hånd. Mesteparten er mulig å gjøre med venstrehånden, men å skrive, det klarer hun ikke.

​- Jeg har ingen smerter eller verk. Jeg har litt kramper, men det er også en fordel fordi det er det som gjør det mulig for meg å stå oppreist, sier hun optimistisk.

Gripo med triangelgrep
På Gripoen har hun et triangelgrep som gir støtte for å komme seg opp og ned av sengen. Med hjelp av den søsterhjelpen med håndtak, kan hun legge seg ned og stå opp, samt snu seg i sengen.

​Store endringer

Hun fikk raskt et stort utvalg av hjelpemidler og tilgang til transporttjeneste. Først, høydejusterbar hodeende av sengen, så støttestangen Gripo ved siden av sengen. På Gripoen har hun et triangelgrep som gir støtte for å komme seg opp og ned av sengen. Med hjelp av den søsterhjelpen med håndtak, kan hun legge seg ned og stå opp, samt snu seg i sengen.

– Det er gull verdt! Nå kan jeg snu meg selv om natten når jeg vil. Når jeg legger meg, trenger jeg litt hjelp til å få det riktig. Siden jeg ikke kan bøye bena må jeg kaste meg ned hvis jeg er alene. Og det går ikke alltid like bra, sier Annette med et glimt i øyet.

Livet har forandret seg mye siden Annette ble syk. Tidligere gikk hun gjerne timelange turer hver dag. Hun elsket å jobbe i den store hagen og i drivhuset, og hun lagde pyntegjenstander til hagen i betong.

Nå kjører hun en tur med sin el-scooter, men det er ikke så lett når det er snø og glatt.

– Jeg blir glad hver gang jeg har vært ute med scooteren. Det er så bra, selv om jeg bare drar ned til sjøen for å se utover, sier Annette.

Hun har noen planter i en kasse, som hun kan komme til med en rullestolen.

– Slik at jeg kan få litt skitt under neglene, sier hun med et smil.

– Jada, jeg savner alt jeg ikke lenger kan gjøre. Men det er bare å akseptere det for det det er. Jeg gjør det jeg kan og prøver å ikke tenke så mye, sier Annette.

Annerledes hverdag

Selv om de nå får lunsj levert hjem hver dag, er det fortsatt de daglige rutiner som tar mye tid.

– Jeg kan lengte etter å gjøre noe annet, sier Annette.

I løpet av våren vil hun få en tre-ukers rehabiliteringsopphold ved Stockholm sykehjem, både for å få eksperthjelp til å trene bevegelse i armer og ben, men også for å gi mannen Christer avlasting.

– Jeg har ikke tenkt mye, men tar hver dag som den kommer. Sykdommen er her, og jeg må leve i nuet. Jeg er ikke redd! Avslutter Annette.

Bilde av Annette og Christer
Annette setter stor pris på all hjelpen hun får av ektemannen Christer.