Det finnes i dag mange løsninger for medisineringsstøtte. I fjor signerte Hepro AS avtale med 62 norske kommuner om anskaffelse av slike løsninger. Rana kommune er blant dem som har kommet lengst med å ta i bruk denne teknologien, som kan være svært verdifullt for brukere, pårørende, helsepersonell og kommunene. Erfaringene er meget oppløftende.
– Denne teknologien gjør oss i stand til å gi et enda bedre tilbud til de som trenger det, og frigjør ressursene våre slik at de kan brukes på best mulig måte. Medisineringsstøtte gir store gevinster for alle parter, sier seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester, Lena Midtun Handberg og konsulent for velferdsteknologi Ken Gunnar Mathisen i Rana kommune.
Velferdsteknologi er fremdeles et relativt nytt fenomen i norsk helsevesen, og myndighetene satser stort på å øke oppmerksomheten rundt denne teknologien, som ifølge Helsedirektoratet «kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.» Det er også opprettet et eget nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP), som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. NVP er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet.
Rana kommune var tidlig ute med å vurdere ulike velferdsteknologiske løsninger. Kommunen deltar også i prosjektet Digitale Helgeland, som skal styrke forutsetningene for å lykkes med implementering av velferdsteknologi i alle kommunene på Helgeland. Rana og de tre andre største kommunene er deltakere i NVP, og jobber aktivt med å øke kompetansen innen velferdsteknologi og sørge for at kompetansen blir delt med alle kommunene som er med i Digitale Helgeland.
– Vi er ganske små kommuner med store avstander og spredt befolkning. Medisineringsstøtte og andre velferdsteknologiske løsninger bør i utgangspunktet være som skapt for våre forhold, mener Midtun Handberg og Mathisen
Hepro AS leverer flere løsninger innen medisineringsstøtte i forskjellige størrelser og med ulike funksjonaliteter. Felles for dem alle er at de gir signal med lyd og lys til brukeren når den ferdigdoserte medisinen skal tas, og sender varsel til helsepersonellet dersom medisinen ikke blir tatt.
– Vi leverer løsninger fra ledende produsenter som Dignio, Evondos og iZafe. Disse leveres i forskjellige størrelser, noen av dem er så små og letthåndterlige at de kan tas med på reiser. De er lette å lære og enkle i bruk, sier fagrådgiver og partneransvarlig Ellen Myrland hos Hepro AS, som roser Rana kommune for arbeidet med å innføre velferdsteknologi i helsetjenesten.
– De har virkelig knekt koden. De har innsett hvilke enorme fordeler medisineringsstøtte kan gi. Brukere som slipper å vente på at hjemmetjenesten skal komme med medisinene deres og som i stedet kan planlegge sitt eget privatliv. Pårørende som kan være sikre på at mor eller far får den medisinen de skal ha til rett tid. Helsepersonell som slipper å stresse for å rekke et klokkeslett, og som heller kan bruke tiden på det pasienten virkelig trenger, forteller Myrland.
Rana kommune begynte så smått med å prøve ut Evondos medisineringsroboter i juni 2018 blant 10 ulike tjenestemottakere i hjemmetjenesten. Hensikten var blant annet å få innsikt og kunnskap om hvorvidt robotene sikrer rett medisin til rett tid, bidrar til økt selvstendighet, mestring og trygghet hos tjenestemottaker, samt bidrar til å redusere stress hos de ansatte. Det ble valgt ut tjenestemottakere fra forskjellige brukergrupper for å få en bredest mulig erfaring, og det ble gjort målinger av effekt etter tre og seks måneder.
Seksjonsleder Midtun Handberg forteller at hjemmetjenesten i Rana kommune forventer en økning i antall brukere i årene som kommer, og at de vil slite med å få tak i tilstrekkelig kompetent personale.
– Sykepleiermangel er et stort problem over store deler av landet, og vi sliter også med å få tak i nok folk. Derfor er vi hele tiden på jakt etter måter vi kan gjøre tingene annerledes. Da vi bestemte oss for å prøve ut medisineringsstøtte, slet vi i starten med å finne den perfekte pasienten. Det resulterte i at robotene ble stående på kontoret i flere uker uten å gjøre noen nytte for seg. Til slutt måtte vi bare skjære gjennom, og innse at alle brukere er perfekte brukere, forteller Lena Midtun Handberg.
Verken Lena Midtun Handberg, Ken Gunnar Mathisen eller Ellen Myrland liker å snakke om økonomiske gevinster eller tidsbesparelser med medisineringsroboter og dispensere.-
– Til å begynne med hadde vi mye fokus på økonomiske gevinster og tidsbesparelse, men den tankegangen snudde vi fort på hodet. Nå er dette blitt en del av den daglige driften, og vi er mye mer opptatt av hvilke muligheter medisineringsstøtte gir oss og brukerne. Vi har rett og slett mer fokus på kvalitet i tjenestene våre, forteller Midtun Handberg.
I dag har Rana kommune et sted mellom 70 og 80 medisineringsroboter og dispensere av forskjellige typer utplassert hos ulike pasientgrupper i kommunen.
– Vi har forskjellige maskiner til forskjellige pasienter, avhengig av hvor de er i livet og hva de har behov for. Da vi først bestemte oss for å sette i gang med dette og gå til innkjøp av disse maskinene, har det går veldig raskt. Det har kommet veldig mye bra ut av satsingen, og vi har fått veldig mange fornøyde brukere.
Seksjonslederen forteller at mange av brukerne mener at medisineringsstøtten har gitt dem tilbake kontrollen over eget liv.
– De kan være trygge på at de får rett medisin til rett tid, og slipper å sitte hjemme og vente på en travel pleier som prøver så godt han eller hun kan å rekke frem til riktig klokkeslett. Det var en del skepsis blant pårørende da vi begynte med dette, men også de innså ganske raskt at medisineringsstøtte bidrar til å øke livskvaliteten til brukerne. Og hjemmetjenesten slipper å stresse med å rekke frem til flest mulig på minst mulig tid. Når dette stressmomentet er fjernet, kan vi ta oss bedre tid hos hver enkelt bruker og hjelpe med andre tjenester som oppleves som mye mer verdifulle for de som trenger det, sier Midtun Handberg, og forteller at dette også åpner for at seksjonen kan benytte andre enn fagutdannede pleiere til de hjemmebaserte tjenestene.
– For mange brukere vil dette resultere i større kontinuitet og dermed ekstra trygghet og sikkerhet. Og dette er veldig viktig for oss. Vi har som mål at folk i kommunen vår skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og det er ingen tvil om at medisineringsstøtte er et stort bidrag til dette.
I Rana kommune vurderer man nå å ta i bruk medisineringsstøtte i flere av avdelingene. Verken Lena Midtun Handberg eller Ken Gunnar Mathisen er i tvil om at det er enda flere som vil kunne ha nytte av denne teknologien. Dessuten er de opptatt av å tenke forebyggende.
– Disse maskinene er veldig enkle og lette å ta i bruk. Både brukere og ansatte lærer seg dette veldig fort, og jo flere man tar i bruk, jo lettere blir det, sier de, og råder hjemmetjenester som enda ikke har kommet skikkelig i gang med medisineringsstøtte å sørge for å få dette implementert så høyt i ledelsen som mulig.
– Dette er fortsatt ganske nytt for mange. Sørg for at mellomledelsen får god støtte og hjelp, og husk at det man har fokus på, det blir man også god på.
Hjemmetjenesten til Rana kommune jobber også aktivt for å få tak i nye brukere så tidlig som mulig.
– Jo før, jo bedre. I mange tilfeller kan det være helt avgjørende å komme i gang tidlig slik at pasienten kan mestre sin nye hverdag best mulig. Vi prøver å få tak i folk mens de fremdeles ikke ser på seg selv som pasienter. Da har vi best forutsetning for å lykkes. Vi ønsker å bidra til at de får et godt og verdig liv så lenge som mulig og hjemme i sine vante omgivelser.
– Hos oss er medisineringsstøtte første tanke når hjemmetjenesten får meldt brukere som har behov for hjelp med dette. Men det er ofte sånn at når pasientene blir meldt oss har dette med medisinering vært et problem en stund. Dette gir helseplager som igjen fører til kontakt med fastlege eller en innleggelse på sykehus. Så blir vi kontaktet i forlengelsen av dette. Da har pasientene alt pådratt seg plager som følge av feil bruk av medisiner. Det kan for eksempel være styrke, tid, antall eller direkte feil bruk, sier Lena Midtun Handberg.
– I neste del av implementeringen i kommunen har vi derfor et ønske om å nå disse pasientene før det går så galt. Dette er i et forebyggingsperspektiv. Det vil si at vi må tildele denne tjenesten til pasienter som vi egentlig ikke er i kontakt med eller vet om. Her er vi avhengige av godt samarbeid med pårørende og fastlegene. Ofte er det kognitiv svikt inne i bildet. Her er det enda viktigere å komme tidligere inn mens pasientene ennå kan lære seg å bruke medisineringsstøtte på egenhånd, sier seksjonslederen, og understreker at pasienter som ikke anser seg selv som pasienter med medisineringsstøtte kan få hjelp til å ta sine medisiner riktig uten at de føler at de er en pasient.
– De kan leve som normalt, ikke forholde seg til at noen skal komme og dele ut medisiner, naboer ser ikke at de har bistand fra oss og pårørende kan føle seg trygge.