Salsete kan være et svært godt alternativ for mange barn og unge med ulike funksjonsvariasjoner. Mange klarer å sitte mer oppreist og stabilt over tid på et salsete enn på et tradisjonelt sete. For barn som sitter mye, kan dette ha stor betydning både for komfort, funksjon og forebygging av sekundære plager.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva et salsete er, hvorfor det påvirker kroppen annerledes enn et flatt sete, og hva dette kan bety i praksis for barn med nedsatt funksjonsevne.

Hva er et salsete?

De fleste vanlige stoler har et flatt sete, der man sitter med omtrent 90° vinkel i hofter, knær og ankler. Dette er lenge blitt regnet som «standard» god sittestilling.

Et salsete er derimot inspirert av terapiridning og er formet mer som en hestesal. Under terapiridning la man merke til at mange barn og voksne med betydelig nedsatt funksjonsevne klarte å sitte overraskende godt på hesteryggen – oppreist, mer symmetrisk og ofte uten så mye støtte som de trengte i rullestolen. Dette reiste et viktig spørsmål:

Hvordan kan personer som vanligvis sitter i rullestol med full støtte, klare å sitte mer selvstendig og oppreist på en hesterygg?

Mye av svaret ligger i bekkenstilling og hoftevinkel.

Bekken, hoftevinkel og muskelbalanse

Tradisjonelt har vi lært at en god sittestilling innebærer 90° vinkel i hofter, knær og ankler. Men med denne sittestillingen er det krevende å holde bekkenet i en nøytral stilling over tid.

Studier med blant annet røntgen og MR av hofteleddet i ulike vinkler viser at når hofteleddet bøyes (flekteres) mer enn cirka 60°, vil bekkenet følge etter og tippe bakover (posterior tilt). Når vi sitter med nær 90° hoftevinkel, skal det derfor mye aktiv kjernemuskulatur til for å holde bekkenet nøytralt. Over tid vil dette være slitsomt for både barn og voksne. Resultatet blir ofte at bekkenet tilter bakover og den som sitter får:

• Rund rygg
• Uheldig stilling i nakke og hode
• Redusert mulighet til å bruke armer og hender optimalt

På et salsete åpnes hoftevinkelen mer. Bekkenet får bedre plass, og det blir lettere å opprettholde en mer nøytral bekkenstilling over tid. Hofteleddet kommer nærmere sin anatomiske hvilestilling, slik at musklene rundt hoften jobber mer i balanse.

Når bekkenet er mest mulig nøytralt:

• Får ryggsøylen en mer naturlig kurvatur
• Blir det lettere å holde balansen
• Er det enklere å holde hodet i midtstilling, noe som er viktig for både syn, kommunikasjon og samspill

Hvorfor er dette ekstra viktig for barn med funksjonsvariasjoner?

Barn med nedsatt funksjonsevne sitter ofte mye – og gjerne i lengre økter enn jevnaldrende. En god og mest mulig funksjonell sittestilling blir derfor særlig viktig for å:

• Forebygge smerter og sekundære feilstillinger som kan følge barnet inn i voksen alder
• Gi best mulig forutsetninger for å bruke armer og hender
• Støtte kommunikasjon, spising og lek
• Bidra til at barnet kan delta sosialt i hverdagen

Å sitte godt handler i stor grad om balanse mellom muskelgruppene i rygg, hofter og mageregion. Denne balansen blir vesentlig bedre når bekkenet er nøytralt og hoftevinkelen ikke er for lukket.

Salsete sammenlignet med tradisjonelt sete

Når vi sitter på et salsete, får bena en bredere stilling. Det gir et godt utgangspunkt for stabilitet, og føttene kan fungere som aktive støttepunkter. Føttene plasseres under kroppen, på hver sin side av «salen», og kan brukes aktivt for å reise seg opp i sittende og justere balansen.

For barn med spastisitet kan dette være en fordel. I stedet for at spastiske bevegelser skyver bekkenet ut av stilling, kan barnet i større grad bruke muskelspenningen til å reise seg opp og bli mer oppreist i sittestillingen.

På et tradisjonelt, flatt sete havner føttene ofte foran kroppen. Da mister de mye av sin betydning som aktive støttepunkter. For å klare å holde balansen og postural kontroll i denne stillingen, vil mange etter hvert synke sammen i overkroppen og bli sittende med krum rygg og hodet ut av midtstilling.

God postural kontroll – altså god holdning og stillingskontroll – oppnås når kroppens midtlinje er mest mulig sentrert over understøttelsesflaten. Her kan salsete være et viktig hjelpemiddel.

Arbeidsstol og salstol

Mange barn og unge som har behov for en tilpasset arbeidsstol, har stramme hamstrings (musklene på baksiden av lårene). I sittende stilling vil stramme hamstrings ofte trekke bekkenet bakover, særlig hvis hoftevinkelen er lukket.

En løsning er å åpne ryggen på stolen, slik at hoftevinkelen blir større. Utfordringen er at barnet da gjerne bøyer seg fram igjen med hode og nakke for å følge med på det som skjer foran – for eksempel ved bordet, i klasserommet eller under lek.

Med en salstol kan man i stedet:

• Åpne hoftevinkelen
• Gi plass til bekkenet
• Plassere føttene aktivt under kroppen

Målet med en arbeidsstol er å muliggjøre deltakelse i dagliglivet og gjøre barnet så aktivt som mulig. En mest mulig oppreist sittestilling vil ofte gi bedre:

• Arm- og håndfunksjon (for eksempel ved lek, skriving, tegning, bruk av hjelpemidler)
• Spising og drikking
• Kommunikasjon, blikkontakt og sosial interaksjon

Krabat Jockey salstol og veien til å søke hjelpemiddel

Krabat Jockey, en arbeidsstol med salsete, kan tilpasses barn og ungdom med svært ulike og sammensatte utfordringer – fra lettere nedsatt funksjon til sterk grad av funksjonshemming. Arbeidsstolene er godkjente hjelpemidler og finnes på anbud hos NAV, og kan søkes om via NAV Hjelpemiddelsentral.

For å søke om et salsete eller en salstol som hjelpemiddel, må du ta kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen. Terapeuten vurderer sammen med dere behovet, prøver ut aktuelle løsninger og hjelper til med søknad til NAV.

Les mer om:

• Hvilke Krabat Jockey modeller som finnes
• Hvordan søknadsprosessen gjennom NAV foregår

---

Kort forklaring av noen fagbegreper

For foreldre og andre uten helsefaglig bakgrunn kan det være nyttig med en enkel forklaring på noen ord som ofte brukes i vurdering av sittestilling:

• Flekteres – bøyes
• Muskelbalanse – musklene er verken for stramme eller for slakke
• Hvilestilling i hoften – omtrent 30° bøying (fleksjon), ca. 30° ut til siden (abduksjon) og lett utadrotasjon
• Kjernemuskulatur – musklene i mage og rygg som stabiliserer overkroppen
• Nøytralt bekken – bekkenet står omtrent som når vi står oppreist
• Posterior tilt – bekkenet tipper bakover

---

Kilder

• Sieglinde, Martin. Teaching Motor Skills to Children with Cerebral Palsy and Similar Movement Disorders: A Guide for Parents and Professionals (2006).
• Bashir et al. Alterations of Lumbosacral Curvature and invertebral disc morphology in normal subjects in variable sitting positions using whole body postional MRI (2006).
• Keegan, J.J. Alterations of the lumbar curve related to seating (1953).
• Bottos et al. Functional status of adults with cerebral palsy and implications for treatment of children (2001).
• Mijna Hadders-Algra. Postural control: A key issue in developmental disorders (2008).